kvalmende deprimert

Ifølge denne artikkelen er det et valg å være deprimert. Eller, egentlig skriver han at «glede er et valg», men det er vel bare en litt finere måte å si at depresjoner, angst og andre psykiske lidelser også er det ettersom man har valgt det over gleden.

Det er til en viss grad sant at man velger sin egen lykke, men det betyr ikke at man velger å være deprimert. Det er ikke noe man bevisst setter seg ned og tenker grundig over før man gjør et klokt og informert valg; velger jeg å være deprimert, eller velger jeg å være lykkelig? Det er valg som blir gjort for deg. Genetikk, miljø, oppvekst, tidligere erfaringer; alt annet enn om du selv ønsker å være det eller ikke spiller inn. (Selv om det sikkert er enkelt for deg å bli deprimert dersom det er ønskelig, men det ser jeg ingen grunn til at du skulle finne nødvendig).

«Ta deg en pause på fem minutter neste gang du begynner å deppe over din egen elendighet. Forsøk heller å være takknemlig for alt det du har som du ikke fortjener.» Jeg gjorde det en gang, og jeg ble ikke lykkelig av det akkurat. Lever du et liv som deprimert, da ofte med mindreverdsfølelse og (i alt for mange tilfeller) selvmordstanker, skal det godt gjøres at du tenker sånn uten å få lyst til å ende alt, fordi man da lett kan få dårlig samvittighet fordi jeg har det ikke så fælt, jeg har ingenting å klage over, folk har det verre. Jeg er usikker på om det finnes en bedre måte å ødelegge et menneske på enn å fortelle at de problemene det har er ikke verdt å klage over fordi det er tross alt krig i verden og sult og tørke og du gråter selv om du har en iPhone 5S og en familie og mange venner som elsker deg og skolegang og tilgang på mat. Det blir jo på et vis det samme som å fortelle fattige, foreldreløse og sultrammede barn at de øyeblikkene de føler det de opplever som lykke, ikke er verdt noe fordi det finnes mennesker som har det bedre. Blir det ikke?

Det er så hyklerisk, og ikke minst dobbeltmoralsk. Man får ikke være deprimert fordi det finnes mennesker der ute som på sett og vis har det verre enn det man selv har, men man får lov til å si seg lykkelig selv om det finnes mennesker der ute som har det bedre? Man kan ikke si at det ikke er det samme, fordi det er det. Man danner seg et bilde av hva som anses som et problem og hva som ikke gjør det ut ifra den standarden man er vokst opp med og de erfaringene man har, på akkurat samme måte som man definerer sin lykke.

Les mer i arkivet » Januar 2014 » September 2013 » Desember 2012
+ legg meg til som venn
♡ Amanda
bruker denne bloggen kun til å surke over ting som irriterer meg.









hits