nyttrsforsetter

Nytt r, nye muligheter... De samme, gamle (uoppnelige) nyttrsforsettene som man begir seg ut p hver eneste januar. Mindre sukker og mer trening fra og med nyttr; det er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i? For mange betyr det full godtestopp, enten det er ett eller et halvt r, eller kanskje bare noen mneder. Folk som helt siden juni har snakket om at deres nyttrsforsett for 2015 er ikke spise godteri hele ret. Er det ingen som ser galskapen i det?

I stedet for vkne en dag i mai og tenke at i dag er det dagen - fra og med i dag skal jeg spise mindre godteri!, tenker manfra og med 1. januar skal jeg ikke spise mer godteri hele det ret!Hvor er logikken? Hvorfor skal man mtte vente p et nytt r fr man klarer ta tak i ting? Selvflgelig, det er vanskelig. Vi har alle vrt der hvor vi har slitt med komme i gang med treningen, sltt seg til ro med enklere lsninger som ferdigmat og lignende fordi vi ikke orker lage mat fra bunnen av, og hvor det ha en sunn livsstil bare virker som et evig stress. Det er med snne ting som det er med absolutt alt annet: en plass m man begynne.Hvorfor kan ikke den plassen like greit vre i dag? Du trenger ikke starte rett p med null sukker og to timer trening om dagen - begynn heller i det sm. Venn deg av det du vil venne deg av, og til det du vil venne deg til. Ikke gi kroppen din sjokk ved stoppe helt opp med de tingene du er vant til, eller begi deg ut p nye. Kjenn dine egne grenser, og ikke press dem mer enn ndvendig. Det er detdet handler om - ikke vente i mnedsvis p en mulighet for kunne begynne forbedre det man vil forbedre.

For min del handler nyttrsforsetter mer om forbedre seg selv som person. Gjre de tingene man har lyst til gjre og se det man vil se. Ikke brtt nekte seg selv gjre det man liker, eller tvinge seg selv til gjre noe man hater. "Bli flinkere til trene" er et realistisk ml for ret, for enten man liker trene eller ikke kan man bli flinkere. "Trene to timer minst fire dager i uka" er kanskje mer for de som allerede gjr det - ikke for den som frst n skal sette i gang med komme seg i form. Skjnner?

Lykke til med nyttrsforsettene og takk for meg :-)

instagalskap

Hun blar febrilsk frem og tilbake gjennom de 40 nyeste selfiesene hun har p kamerarullen sin. Hva skal hun velge; hvilket skal hun g for? Svart-hvitt eller vanlige farger? Med eller uten ramme? Kanskje det bildet blir finere om hun beskjrer det litt...? Hun prver seg frem, og etter flere minutter med en hederlig innsats, har hun endelig bestemt seg. Vanlige farger, uten ramme. Det gjr det enklere velge filter, tenker hun mens hun nikker for seg selv og trekker p smilebndet.

Smilet svinner fort hen nr hun innser hvilket annet stort valg hun n str ovenfor:hvilket filter?Valencia? Amaro? Lo-Fi? Eller kanskje, mot alle odds; Toaster? Det skal se bra ut, samtidig som det skal gi flatterende lys p akkurat de rette punktene... Kanskje hun skulle tatt et bilde i svart-hvitt i stedet? Alt ser bedre ut i svart-hvitt. Hun svipper seg tilbake inn p bildene, redigerer raskt og effektivt inn den svart-hvitt-tonen hun vil ha. Perfekt!

N har hun kommet til den enkleste, men fremdeles ganske vanskelige oppgaven: Bildetekst. Hva skal hun g for i dag? Hjertesorg-sitat? Ironisk sitat? Herregud-s-jvlig-deprimert-jeg-er-men-se-jeg-klarer--skjule-det-sitat? Mulighetene er mange. Uendelige. Det er s vanskelig. Hun har allerede brukt opp alle de gode sitatene sine tidligere denne mneden, men enn ikke rukket lagre seg et notat med nye til fremtidig bruk. Hun m derfor stresse seg inn p internett for finne et brukbart et. Hun googler "love quotes" i full fart, og trykker seg inn p den verste linken. I full fart scrollen hun nedover siden, og ender opp med et helt ok et. Love is when the other person's happiness is important than your own.Ikke for trist, og heller ikke for glad - men med en noks seris undertone. Utmerket.

Hun kopierer og limer inn sitatet, og slenger med et par heldig utkrede emojis for ikke virke for negativ. Hun ser over at alt er greit, og hun trykker "publiser". Lettelsen slipper enn ikke taket. Nei, roen slr henne ikke fr noen liker bildet.

Hun venter, venter, venter, og venter... Panikken nrmer seg. Hvorfor er det ingen som gir bildet fortjent respons?! Alt arbeidet, ogs til ingen nytte... Det gr over til bli pinlig. Alle vennene hennes fr minst n like i minuttet. Minst. Hun kan ikke da la bildet st der i fem minutter uten en eneste like eller kommentar, kan hun vel? Ikke snn at de kan se det i alle fall. Det blir i hvert fall flaut. Hun slr nettet av og p igjen for dobbeltsjekke at det ikke er der feilen ligger. Ingen endring. Hun sletter bildet igjen da det sjette minuttet har gtt, med en tung sorg i hjertet og tusen sprsml. Var ikke bildet fint nok? Var det at det var i svart-hvitt? S hun kanskje litt tjukk ut? Hun forter seg for sjekke. Nei, det s ut som alle andre selfies hun har lagt ut denne mneden. Hvorfor er det da ingen som liker akkurat dette bildet? Burde hun prve igjen senere? Kanskje hun burde prve med et annet bilde? Men tenk om noen s det hun la ut, og synes hun er teit og dum dersom hun legger ut et til nesten likt et rett etterp?

Hun bestemmer seg for ta kveld og prve igjen i morgen - kanskje litt skjnnhetssvn kan hjelpe p slik at hun ser penere ut p morgendagens selfie-jakt.



Kanskje er det litt overdrevent. Det er det jeg og liker tro, selv om jeg kjenner flere som tenker snn. Definerer sin egen selvflelse ut ifra hvor mange likes de fr, og hvor raskt de fr dem. Hashtagger alt mulig rart for at ogs ikke-flgere skal kunne like bildet, selv om de liker det for hashtaggen #like4like, og ikke fordi de bryr seg om hvordan bildet i seg selv ser ut. Sletter bilder som ikke fr nok likes, eller raskt nok likes. M ha flest mulig flgere for sikre seg mest mulig likes. Gr inn i en mild depresjon nr de fr 60 likes p selfien de legger ut, mens de p den forrige fikk 90. Har man da blitt styggere siden sist, eller hva er greia? Noe m det jo vre, for hvorfor skulle man ellers ikke f nok likes?

Herregud, for en verden vi lever i.

kvalmende deprimert

Iflge denne artikkelen er det et valg vre deprimert. Eller, egentlig skriver han at glede er et valg, men det er vel bare en litt finere mte si at depresjoner, angst og andre psykiske lidelser ogs er det ettersom man har valgt det over gleden.

Det er til en viss grad sant at man velger sin egen lykke, men det betyr ikke at man velger vre deprimert. Det er ikke noe man bevisst setter seg ned og tenker grundig over fr man gjr et klokt og informert valg;velger jeg vre deprimert, eller velger jeg vre lykkelig?Det er valg som blir gjort for deg. Genetikk, milj, oppvekst, tidligere erfaringer; alt annet enn om du selv nsker vre det eller ikke spiller inn. (Selv om det sikkert er enkelt for deg bli deprimert dersom det er nskelig, men det ser jeg ingen grunn til at du skulle finne ndvendig).

Ta deg en pause p fem minutter neste gang du begynner deppe over din egen elendighet. Forsk heller vre takknemlig for alt det du har som du ikke fortjener. Jeg gjorde det en gang, og jeg ble ikke lykkelig av det akkurat. Lever du et liv som deprimert, da ofte med mindreverdsflelse og (i alt for mange tilfeller) selvmordstanker, skal det godt gjres at du tenker snn uten f lyst til ende alt, fordi man da lett kan f drlig samvittighet fordi jeg har det ikke s flt, jeg har ingenting klage over, folk har det verre.Jeg er usikker p om det finnes en bedre mte delegge et menneske p enn fortelle at de problemene det har er ikke verdt klage over fordi det er tross alt krig i verden og sult og trke og du grter selv om du har en iPhone 5S og en familie og mange venner som elsker deg og skolegang og tilgang p mat.Det blir jo p et vis det samme som fortelle fattige, foreldrelse og sultrammede barn at de yeblikkene de fler det de opplever som lykke, ikke er verdt noe fordi det finnes mennesker som har det bedre. Blir det ikke?

Det er s hyklerisk, og ikke minst dobbeltmoralsk. Man fr ikke vre deprimert fordi det finnes mennesker der ute som p sett og vis har det verre enn det man selv har, men man fr lov til si seg lykkelig selv om det finnes mennesker der ute som har det bedre? Man kan ikke si at det ikke er det samme, fordi det er det. Man danner seg et bilde av hva som anses som et problem og hva som ikke gjr det ut ifra den standarden man er vokst opp med og de erfaringene man har, p akkurat samme mte som man definerer sin lykke.

du kan ikke vre tynn og stolt over det i 2012

Akkurat det er noe som irriterer meg s uendelig mye at jeg fr ikke sagt det nok. Det er ikke lenger det at verden ikke klarer bestemme seg for hva skjnnhetsidealet 2012 faktisk er for noe;det er rett og slett ikke sosialt akseptert at jeg kommer med et aldri s lite utsagn som antyder til et eller annet som har med strrelsen p kroppen min gjre, bare fordi jeg er lita og tynn og "har ikke noe klage over". Hvem faen er det som tar seg retten til bestemme snt? Joda, det er resten av samfunnet, det.

Og det finnes faktisk ikke noe bedre eksempel for f fram poenget mitt her enn dette: En jente av den litt strre sorten bestemmer seg for ta et bilde av seg selv i bare underty og legger det ut p Facebook. Hva fr hun igjen for det? Joda, er hun heldig kan hun f opp til en halv million likes p bildet og flere tusen kommentarer om at hun er s forbanna modig og at hun burde vre stolt over seg selv. Hun blir nrmest kjendis og fr uendelig med ros og skryt over at hun har klart holde hodet hevet og lrt seg elske seg selv, og rett og slett drite i hva alle andre synes. (Er hun superheldig kan hun til og med f enda mer ros og skryt fra selveste VG og Dagbladet, til og med!).For s vidt greit, for med tanke p all mobbingen som foregr rundt det menneskene rundt deg ser p som feite folk m man vel nesten ha litt guts for trre legge seg selv ut snn p internett.

Hva om jeg hadde gjort det samme? Hadde jeg og ftt uendelig med skryt og ros og virtuelle kyss, klapp og klemmer for ha vrt modig nok til trre vise meg selv snn p selveste internettet? Kunne jeg og blitt smkjendis for vre sterk nok til holde hodet hyt hevet, og alt det der? Nei.Jeg hadde ftt tusener p tusener av kommentarer om hvor forbanna horete og ls jeg var, om jeg ikke eier skam, hva i helvete jeg tror jeg er for noe... Bare fordi jeg er naturlig tynn. Bare fordi resten av vr trangsynte verden ikke ser alt det jeg har skamme meg over ved min egen kropp. Bare fordi jeg ikke har fett nok p kroppen til holde meg varm ved vinterstider.

Kan noen vre s vennlige og forklare meg logikken i det? I mellomtiden skal jeg kjempe for at dette skal bli skjnnhetsidealet 2013:

Og takk for meg.

du har ingenting du skulle ha sagt

Samtidig som samfunnet sier at man m vre sykelig tynne for se bra ut, sier det at man ikke har fin kropp med mindre man er litt kraftig, har store pupper og tydelige former. Samtidig som samfunnet sier du skal se s naturlig ut som mulig, sier det at du m bruke sminke for kunne se naturlig ut. Samtidig som samfunnet sier at alle er like mye verdt, fr det klart og tydelig frem hvem som skal ha mer og fortjener mer enn alle andre. Samtidig som samfunnet skal ta vare p alle de som har det vondt, forteller det deg til stadighet om alle andre som har det s mye verre. Samtidig som det samfunnet vi lever i handler om ytringsfrihet, har du ingenting du skulle ha sagt med mindre meningen din er den riktige.Nr skal vi skjnne at det vi trenger er lre oss st for oss selv, og drite i hva resten av verden synes?

perfeksjon

Selv om det er det vi lrer nr vi er sm, er det feil si at ingen er perfekt. S lenge du er deger du s perfekt som du kan f det. Ikke bry deg om de kiloene fra eller til som ingen andre enn du selv ser, ta det med et smil at hret str litt alle veier i ny og ne, ikke se p deg selv som verken for hy eller for lav, og ikke heng deg opp i de sm feilene du gjr i lpet av en dag som alle andre har glemt i lpet av et par minutter. Den personen du ser nr du ser deg selv i speilet er en helt annen person enn den menneskene rundt deg ser. Hold hodet hyt hevet og vis at du er komfortabel med deg selv akkurat snn som du er, for det har du all grunn til. Ta livet som en spk, smil og vr glad. Ignorer alt vondt folk prver innbille deg at er sant, og ser positivt p alt s langt det rekker. Det at du klarer vre deg selv, og at du str for deg selv - det er det vi kaller perfeksjon.

Les mer i arkivet Januar 2015 Desember 2014 Januar 2014
+ legg meg til som venn
♡ Amanda
bruker denne bloggen kun til surke over ting som irriterer meg.









hits